Søk
  • Torstein

En beskrivelse av tilnærming

Drivkraften bak dette er ikke å fremme en -isme, doktrine eller religion av noe slag. Det er heller ønsket om å forstå Natur og Virkelighet med stor V. Årsaken bak dette ønsket er gitt: vi bakser i denne verden i forvirring, og med få gode holdepunkter. «Tro» - enten det er på religion eller vitenskap - eller uvitenhet, er ikke gode alternativer. Behovet er å Vite. Etterhvert ser vi at det vi kan vite med sikkerhet, oftest er at vi ikke vet. Så vet vi ihvertfall det! Om man søker å Vite, så er ikke dette for å framstå som vitende i andres øyne. Det kan ikke være utvendig motivert, for på det viset vil man fort havne på feil sti. Forfengelighet, stolthet osv er hinder for innsikt. Ønsket om å Vite kommer dypt inne fra en sjøl. Noe annet holder ikke, men blir som å helle vann i et nett lagd av fiskegarn.

Mitt utgangspunktet er hovedsaklig sjamanistiske metoder og perspektiver. Røttene er altså naturnær åndelighet, kombinert med fritenkerens syn på andre tradisjoner som jeg måtte være bekjent med, som kristendom og buddhisme.

Inspirert av naturen kan vi se Virkeligheten med stor V som Sentrum. Vi beveger oss inn til Sentrum fra ulike kanter. Naturnær åndelighet bruker landskap og sykluser som «bok». Alt ligger åpent i denne levende Boka, man må bare lære seg å lese den. Veien til Sentrum begynner fra en av de fire himmelretningene øst, sør, vest og nord; som også kan sees som de fire fasene av døgnet morgen, dag, kveld og natt, eller de fire livsfasene ung, voksen, alderdom og død. Og dessuten de fire årstidene vår, sommer, høst og vinter.


Forståelsen av disse syklusene og hva de lærer oss er dermed både en begynnelse og materiale for fortløpende meditasjoner og nye innsikter.

Vi kan også bevege oss inn til Sentrum nedenfra fra det underbevisste, eller ovenfra fra det overbevisste - det høyere bevisste. Altså fra jord eller fra himmel.

Sentrum er midtpunktet og i berøring med alle de ulike fasene og aspektene. I Sentrum hviler alt i stor stillhet, i våkenhet og fullstendig klarhet. De ulike fasene, derimot, kjennetegnes ved at de er stadier og i bevegelse. De er del av en større dynamikk og derfor midlertidige.

Virkeligheten – også kalt Selvet/Gud/Det Absolutte/Det Store Mysteriet - er konstant. Det er det som ikke kommer eller går, men fins i og bak alt vi ser og opplever. Dette må erfares innvendig. Det er det i oss som erfarer direkte, uten fortolkning, uten aversjon eller preferanse, uten dom, tvil eller ambivalens. Uten å like eller mislike.

Sentrum er lik et Øye som samtidig er en flamme og en kniv. Det er et Øye som aldri blunker, en Flamme som renser alt, og en Kniv som skjærer - rent og direkte - gjennom alt, uten problem; selv et hårstrå.

På gamle samiske runebommer er Sentrum noen ganger framstilt som ei Sol som også er et Tre. Andre steder kan det symboliseres av ei ørn, eller som himmelrommet. Himmelen er som kjent åpen, uendelig, udelt og – bak skyene - alltid blå. Dette Sentrum er samtidig allesteds, det er Sentrum og Periferi forent. Mao beskrives disse tingene best gjennom paradoks, mytologi og bilder.

Og selv snedige forklaringer, kloke ord og elegante formuleringer er ikke nok: det må føles, dypt innvendig. Og deretter igjen, og igjen.

0 visninger

Siste innlegg

Se alle
 

urmedisin

Abonneringsskjema

+47 95200669

  • Facebook
  • Facebook
  • Facebook

©2019 by Urmedisin. Proudly created with Wix.com