BAKGRUNN

Landskapet som Lærer. 

​

De siste 20 årene har jeg årlig tilbragt dager og uker i villmarka. Korte dagsturer, og lengre overnattingsturer. 

​

Det er min praksis. Å være i kontakt med natur og landskap. 

​

En fokusert alenetid i naturen over flere døgn, kalles "utesitting". Metoden er gammel og grunnleggende. Isolert fra andre, uten tilgang til sivilisasjonens mange fluktmuligheter: tv, mennesker, internett osv. Ofte fastende - helt, eller delvis - og uten dekning på mobilen.

 

Over tid kjennes dette mer og mer ut som en livsnødvendighet. Det gir noe man ikke kan få på annet vis. Et øyeblikks avbrekk fra støyete sivilisasjon. Og, enda viktigere - mulighet for å se og gå forbi sin egen indre støy.

​

Natur som Lærer - og portal mot større mysterier. Natur er tingenes form, og formen er skapt i og av Tid. Siden vi erfarer alt gjennom motsetninger, blir Natur en port inn i det Tidløse. Erfaringen av Stort, Grenseløst Rom. Ubetinget nærvær her, nå er nøkkelen til dette. 

​

Dette må læres. Kontakt med autentiske læremestere er nødvendig. For meg er det flere som skiller seg ut, både pga kvaliteten i deres arbeid og dybde og langvarighet i kontakt. De har alle utrettet et stort arbeid og gjennomgått oppofrelser for å levendegjøre kraft og visdom. Det er også eneste måte.

​​

I tillegg til nærkontakt med landskap og markante læremestere, venner og bekjente, består min formelle bakgrunn av universitetsstudier (antropologi, eksamener i psykologi, innføringsemner i filosofi osv)

​​

Utover dette: Livserfaring, ikke minst flere langvarige utenlandsopphold. 

​​

Om man skal lage en oppskrift kan det lyde slik: Kjærlighet er kvaliteten som åpner naturens mysterie, og likeså menneskene for dypere aspekter i oss selv og andre. 

Ubetinget nærvær (i Nuet) og Kjærlighet er to sider av samme sak. 

​​

Det krever mot, vilje og en viss stridighet, og et skjerpet sinn, for hele vår kultur er organisert rundt ulike former for flukt. Flukt fra oss selv. Distraksjonsmulighetene er mange, og stadig flere.

Derfor er det en sikker vei å jevnlig vende tilbake til det helt grunnleggende.

Alenetid i naturen. Eller alenetid med seg selv og sin egen pust, sitt eget nærvær.

​​

Alenetid med natur og meditasjon er innadvendt praksis.

Vi trenger dette, i ulik grad og på ulike måter fra person til person.

Kreativitet og lekenhet er komplimenterende egenskaper.

Mer kommuniserende, mer utadrettet.

Dette er også medisin, for det nærer oss. 

​​

Den som ønsker å lese mer kan sjekke ut tekstene på ​

denne siden https://substack.com/@urmedisin

​​

​​

​

​

​

​​