Foretrukken egendefinisjon er en som praktiserer. 
Å øve og utøve. 
Praksisen er en form for balansering, hvor naturen er utgangspunkt, arbeidsform og metode. Praktisk, utøvd åndelighet. 
For å utøve dette trengs læring, øvelse
og - ikke minst - kvalifisert veiledning. 
​
Min introduksjon til sjamanismen kom seint på 90-tallet. Fra august 2002 mer dyptgående læring med kyndige læremestre. Første gang på en utesitting. Det er et begrep fra gammel norrøn tradisjon, og handler om å tilbringe tid i natur og villmark og "å bruke naturen som speil».  
​
Sjamanismen kan uttrykkes på mange vis, den rommer et vidt spekter. Den fins som ekko og inspirasjon i ulike kunstformer, naturkunnskap o.a.
 
Fra mytologi kjenner vi til forestillingen om et gigantisk tre som går gjennom alle verdnene, og forbinder disse. I norrøn tradisjon kalles det Yggdrasil, som antakelig betyr "Odins hest". Odin er en norrøn sjamanarketyp. Han beveger seg uanstrengt gjennom de mangfoldige dimensjonene (verdnene) som fins i Yggdrasil. 
​
Treet forener jord og himmel. Røtter, stamme, greiner, blader og frukter. Derfor er det bilde på både veien og målet.
​
​