portrett%20m%20tromme_edited.jpg

Min foretrukne egendefinisjon er en som praktiserer.  En som øver og utøver. Praksisen er en form for balansering, hvor naturen er utgangspunkt, arbeidsform og metode. Praktisk, utøvd åndelighet. For å utøve dette trengs læring, øvelse og kvalifisert veiledning. 

Min introduksjon til sjamanismen kom seint på 90-tallet. Fra august 2002 mer dyptgående læring med kyndige læremestre. Første gang på en utesitting. Det er et begrep fra gammel norrøn tradisjon, og handler om å tilbringe tid i natur og villmark og "å bruke naturen som speil».  

Sjamanismen kan uttrykkes på mange vis, den rommer et vidt spekter. Den fins som ekko og inspirasjon i ulike kunstformer, naturkunnskap o.a.


Fra mytologi kjenner vi til forestillingen om et gigantisk tre som går gjennom alle verdnene, og forbinder disse. I norrøn tradisjon kalles det Yggdrasil, som antakelig betyr "Odins hest". Odin er en norrøn sjamanarketyp. Han beveger seg uanstrengt gjennom de mangfoldige dimensjonene (verdnene) som fins i Yggdrasil. 

Treet forener jord og himmel. Røtter, stamme, greiner, blader og frukter. Derfor er det bilde på både veien og målet.