LANDSKAP ER MENING

Landskap er Mening for det plasserer oss i en sammenheng.

I møtet mellom Natur og Sinn fødes mytologi. Mytologien er eldgammel og alltid-ny.

Mytologi er ikke Målet, men tilbyr et kart mot Målet, skriver Ailo Gaup i "Sjamansonen".

Naturomgivelsene - fjell, elver, skog, åser og enger og tjern, hav - lever i en syklisk dans av fortløpende endringer. Årstider, vær osv

I landskapet åpnes flere lag av tid.

Om vi ser etter, kan vi møte "40 tusen år" face to face.

I dette møtet blir "jeg" ingenting. Ubetydelig, et blaff, som et stearinlys under åpen himmel.

I denne ubetydeligheten finner vi vår egentlige betydning. Ingenting åpner for Alt.

Et stearinlys under åpen himmel, min ubetydelighet i møtet med "40 tusen år" - er sårbarhet. Det vekker smerte i oss, og sorg. Vi vil ikke vite av det.

Men bak fins en større ro. Og - ikke minst - den underlige, mektige og sjeldne gleden å kjenne Virkeligheten på pulsen.